Duejakt!

21.august er en magisk dato for meg og mange fler, en dato som fint kan måle seg med julaften, 16.mai og kristi himmelfart. 21.august starter nemlig duejakta, og etter flere ukers jaktiver, får man endelig utløst jaktlysta!

Vi duejegere er prisgitt bøndene som dyrker korn, erter, ryps og andre vekster som duene setter pris på. Etter utallige ringerunder og besøk hos diverse bønder rundt om kring på bygda er det bare å pakke sekken og lokkeduene og fylle termosen med kaffe og sette seg til i åkerkanten!
Var litt usikre på åssen jaktstart i år kom til å siden de fleste åkrene ikke var trøska enda og at vi dermed ikke ville ha noe sted å jakte. Men det ordna seg greit etter å fått tillatelse av en skravleglad storbonde som bare var glad for at vi holdt duene unna erteåkeren hans.
Morran etter var vi på plass og duene lot ikke vente på seg. Vi hadde ikke sitti lenge før de første duene dukka opp, og så gikk det slag i slag. Haglene smalt fra to hold; Magnus (bror) og jeg utgjorde Team Sletta, mens Frode og Vebjørn representerte Kapp. Sletta skaut seieren i land med totalt 34 duer denne morran (på grunn av ekstreme skyteferdigheter, ikke på grunn av flaks). Frode og Vebjørn hadde også et pent knippe duer!

En av mange treffere denne dagen! Jeg er
skytter, Magnus er fotograf.

Ettermiddagsøkta ble noe roligere, mye på grunn av at godplassen vår fra morran var stjælt av to ekstremt skyteglade svirebrødre fra bygda. De er nok mer glad i å skyte enn å spise duene, da de faktisk graver dem ned, i jord, under bakken, fremfor å lage biff. Forstå det den som kan.
Men, det ble da duer denne ettermiddagen, og når vi i tillegg får gratis marsipankake hos John, skal man ikke klage!

Fornøyd etter morrasøkta!

Bedre det her enn å grave dem ned.

Flekkmarihånd

Neste orkidé ut er flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata). Flekkmarihånd er ikke spesielt sjelden, men når den står i full blomst i juni og juli er den svært så pen å se på! Detaljene i hver enkelt blomst kommer enda bedre frem med et makroobjektiv (i dette tilfellet 105 mm Makro fra Sigma, kanonobjektiv!).

Flekkmarihånden på bildene er fotografert på ca 900 moh i ute på ei myr. Den er altså ikke spesielt kravstor med tanke på voksested og vokser både i lavlandet og opp mot fjellet. I motsetning til mange av de andre kalkkrevende orkidéene, kan flekkmarihånd vokse på riktig sur og elendig jord.

Orkidéer!

Jeg har aldri vært noen stor botaniker, og kommer aldri til å bli noen heller, men de siste par årene har jeg virkelig fått opp øynene for den fantastiske floraen vi har i Norge. Spesielt orkidéene har jeg blitt interessert i og  i Norge har vi ca 36 arter (ca 26 000 på verdensbasis).

Første orkidé ut er småtveblad (Listera cordata), oppkalt etter den engelske naturforskeren Martin Lister, cordata etter hjerteformen på de to bladene nederst på stilken.

Småtveblad er med sine 5-10 cm en av de minste orkidéene som vokser i Norge. Den blir i likhet med de fleste andre orkidéer pollinert av insekter, men den er ikke spesielt kravstor hva gjelder næringsforhold på voksestedet. Dermed kan man finne denne på relativt kalkfattige voksesteder også opp mot fjellet.
Insekter som ikke er sterke nok til å trekke med seg polliniene ut limes fast inne i blomsten, og som Darwin skal ha sagt, "straffes for å ha forsøkt seg på et arbeid som oversteg dets krefter, ved ynkeligen å måtte omkomme."